Om økologisk skinn, ulikhet og veganske pannekaker

  • 15.01.2017 - 17:26


 

 

Akkurat nå burde jeg egentlig lese til eksamen, men i stedet for har jeg laget verdens beste (jeg tuller faktisk ikke!) veganske pannekaker. Jeg teller ned dagene til juni der jeg blir ferdig utdannet sykepleier og planlegger å komme hjem til Bergen og jobbe til den tid.


Bildet er fra leiligheten her i Køben. Jeg har hengt skinnjakken jeg selv har laget på veggen. Den er laget av vegetabilsk garvet skinn fra økologiske kuer, økologisk bomullssateng som er GOTS-sertifisert og den er blitt sydd i London. Akkurat nå henger den som et slags kunst-statement, der den bevitner om kostnadene ved produksjon av klær - den var skikkelig dyr, for å si det mildt. Men for meg representerer den hva plagg egentlig burde koste. For meg er det fullstendig grotesk at vi kan importere klær fra andre steder i verden, som er laget på vilkår som vi hadde fordømt hadde de eksistert her hjemme. 

Det er på tide vi står sammen om å endre forbruksvanene våre og krever minstelønn som det minste til alle de menneskene som lager klærne våre og sørger for at vi kan bli glade og se bra ut. 
Jenny Skavlan holder på med shoppestop - det er innmari kult. Man får lov til å kjøpe brukte klær, men ikke nye. - Kanskje det er noe dere kan slenge dere på også? Det er faktisk akkurat det jeg har gjort de siste 2-3 årene :) Men vi har jo loppemarkeder og vintage-butikker i fleng her i Køben, da, så det er kanskje litt lettere å gjennomføre her :)

Håper dere har en fin søndagskveld! :) 

 

2.0

  • 30.12.2016 - 22:49

Egentlig hadde jeg bestemt meg for å slutte å blogge. Jeg syntes det hørtes så teit ut etterhvert; "blogger du?" - liksom. Jeg har hvertfall hatt problemer med å svare ja eller nei på det, men innser kanskje at det er avhengig av konteksten. Akkurat hva som gjør at jeg sitter meg ned her dagen før nyttårsaften og skriver på denne siden igjen vet jeg ærlig talt ikke. 

Hverdagen min har ikke endret seg så mye; jeg spiser fremdeles ikke kjøtt, jeg bor fremdeles i den samme leiligheten i København, jeg er fremdeles like glad i alt som har med å ta vare på denne kloden og dens vesener å gjøre og etter planen blir jeg ferdig utdannet sykepleier i juni - det gleder jeg meg til! 

For å komme tilbake til hva som gjør at jeg får lyst til å skrive igjen så kan jeg forestille meg at det er flere faktorer som har en rolle; 
Trump skal bli president i USA - hva faen skjer, liksom. 
Høyrenasjonalistiske partier er på fremgang i Europa - hva faen skjer, liksom. 
Vi tar fremdeles ikke klimaendringene på alvor - hva faen skjer, liksom. 
Det blir fremdeles slaktet 400 000 000 kuer årlig - hva faen skjer, liksom. 
Du får fremdeles større straff ved økonomisk kriminalitet enn ved vold mot kvinner og barn - hva faen skjer, liksom. 
80 millioner barn lever fremdeles som slaver i denne verden - hva faen skjer, liksom.

Kanskje det er en kombinasjon av disse som gjør at jeg nå tenker at selv om mine ord på denne siden har en minimal påvirkning på den virkelige verden, så er det liksom det minste jeg kan gjøre. Så jeg vil prøve. Prøve å beskrive hva jeg tenker om aktuelle emner - ikke kun mote. For hvis jeg med mine små tastetrykk kan være med på å skape bare en pitteliten endring, da er det verdt det. 

Jeg ønsker deg et godt nyttår - la oss håpe det rent politisk og miljømessig blir bedre enn 2016! 



 

HØST & FUR FREE FUR

  • 26.10.2015 - 14:49



For meg er høsten noe av det vakreste som finnes.
Mens jeg gikk tur langs store trær med Berta (hunden min) på Assistensen her i København i dag, ble jeg nødt til å stoppe opp og bare nyte duften og fargene. Det var i det sekundet at jeg fant ut av at min favorittduft her i verden er duften av høst og nåletrær sammen. 
Se bare på treet på bildet; en eksplosjon av farger. 

Det nederste bildet er fra gårsdagens tur på vei hjem fra loppemarked med kjæresten min. Jakken, skoene og beltet er kjøpt på tidligere loppemarkeder, og hva er vel bedre enn det. Jakken er fra H&M, dog minner den meg om Stella Mccartney sin Fur Free Fur. Hennes jakker er selvfølgelig i en helt annen prisklasse, men til gjengjeld kan man være sikker på at hun ikke har benyttet seg av sweatshops og slaveliknende forhold til arbeiderne sine, noe som H&M blir beskyldt for. Heldigvis kjøpte jeg jakken brukt, og derved med god samvittighet i mine øyne. :)

Håper dere har en fantastisk dag! :) <3

Det ingen tør å si om moteindustrien

  • 22.10.2015 - 18:17


Det har vært lenge stille her på bloggen. Det finnes ikke kun en grunn til det, men nok mange, når jeg tenker over det. Jeg har jobbet med å realisere mitt eget prosjekt, samt at jeg har tre deltidsjobber ved siden av, og opptar studiene mine igjen fra november.

En annen grunn, og nok den som har påvirket fraværet av bloggingen mest, er at mitt moralske fokus og prioriteringsrekkefølgen min er blitt annerledes.

Mote har alltid opptatt meg, og da jeg var liten drømte jeg om å bli designer. I slutten av tenårene og begynnelsen av tyveårene mine kjøpte jeg alt for mye klær. H&M var min beste venn, og det gikk sjeldent en uke, eller bare noen dager, at jeg ikke hadde kjøpt flere plagg derfra.

Jeg er blitt smartere. Jeg er blitt nysgjerrig, og jeg er blitt mitt moralske ansvar i denne verden bevisst.

De sosiale mediene har med rekordfart påvirket forbrukere til å falle i en felle av et kjøpepress som aner ingen grenser. Spesielt unge forbrukere. Unge jenter der det eneste de fokuserer på, er å poste et bilde på instagram med den nyeste jakken fra H&M Trend, den hypede vesken fra Proenza Schouler eller den nye kåpen fra Bikbok. Motehusene har for lengst innsett hvilken makt de har over forbrukerne på de sosiale mediene, og det er ikke få jenter som hashtagger #bikbok i håp om å bli repostet av motehuset sin egen instagram-konto. En repost genererer flere følgere og et fokus som gjør at man blir sett opp til blant likesinnede. Jeg vet det, for jeg har gjort det samme selv.

I denne informasjonstiden, der alt man vil vite ligger et tasteklikk unna, er det lett å finne ut av hvilke konsekvenser moteverdenen har på omverdenen. Vi snakker kolossale påvirkninger på miljøet, mennesker og dyr, og også de psykiske følgene de unge jentene (eller guttene) i vår del av verden får, ved å føle at de ikke kan leve opp til det virtuelle livet til de andre brukerne av Instagram.

For å ville vite, kreves det nysgjerrighet. Jeg beskrev tidligere at jeg er blitt nysgjerrig - jeg er blitt kritisk, og ved hjelp av tasteklikk kan jeg nå lese at 33 % av klesarbeidere i Kambodia er undervektige på grunn av at de ikke har råd til mat. At det kreves 2720 liter vann for å lage en t-skjorte - det er ca. det samme som du ville drikke i løpet av tre år. At omkring 170 millioner barn i verden lever som barnearbeidere - mange innenfor moteindustrien.  At ca. 80 milliarder stykker med klær blir laget hvert år - prøv å tenk over det tallet litt. At ved garveriene langs Bangladesh sine elver blir barn født med handicap som følge av kjemikaliene som blir brukt for å garve skinnet som blir til skoene våre. At mange kuer ikke når å dø ordentlig, før de blir flådd.
Dette er fakta. Det er med disse fakta at mitt syn på moteindustrien har endret seg - for kan man virkelig vite dette, uten å føle et stikk av medansvar som forbruker?

Moteindustrien trenger å revolusjoneres. Mote er en holistisk prosess og burde bli behandlet deretter. Vi i denne prosessen er en sammenkoblet kjede; forbrukeren, designeren og syersken. Vi er alle koblet sammen, og det sier seg selv at når et motehus kan ha en avanse på 600 % på klærne sine og bli milliardærer, mens syersken tjener 600 kr. om måneden ved å jobbe 14 timer hver dag og sliter med å brødfø familien sin, alt imens vi forbrukere vender det blinde øyet til, ja, da er det noe gale med samfunnet vårt. Vi som forbrukere har en kolossal makt og vi som samfunnsborgere har et moralskt ansvar overfor den syersken som sliter for å lage den ene t-skjorten vi bruker seks ganger før den blir kastet. Det er på tide vi innser hvilken makt vi har og bruker den til å skape en mer rettferdig (mote)verden - vi kan begynne med å bare kjøpe litt mindre klær, bruke det vi har litt lenger, og ikke minst; være kritiske, være nysgjerrige og oppsøke informasjon.

Jeg håper dere har en fantastisk dag og kanskje tenker litt mer over hva det egentlig vil si å være forbruker :)

Stor klem fra meg

Smokey Eyes

  • 07.08.2015 - 10:53



Forleden gikk det opp for meg hvor sjeldent jeg faktisk sminker meg. Og med det mener jeg virkelig sminker meg. Normalt når jeg går ut av døren nøyes jeg med litt rouge og markerte bryn. Jeg hadde helt glemt gleden ved å bruke litt ekstra tid på å pynte seg. Øynene var smokey eyes, med utgangspunkt i brun - det synes jeg alltid blir finest. På leppene har jeg ingenting annet enn highlighter - det gir en veldig fin effekt på sommerrosa lepper. Contouring-kittet fra e.l.f. var på skinnbena, og youngblood sin  rouge i yndlingsfargen 'Sherbet' var på eplekinnene. Jeg tror jeg går all inn på sminkefronten senere også, da skal jeg nemlig se Mardou & Dean sin visning - det blir artig.

Håper dere får en fantastisk dag! <3

Om å være brud for en kveld

  • 07.08.2015 - 10:42



Forleden var Mette, venninnen min, og jeg på visningen til Han Kjøbenhavn. Sommeren hadde for alvor kommet til København plutselig, så humøret og stemningen var på topp. Vi måtte skynde oss av syklene før det ble helt mørkt, så vi kunne ta noen bilder av antrekkene våre i en gate midt på Vesterbro.

Noen timer innen det hadde jeg stått hjemme foran speilet mitt og sett litt oppgivende på klesstativet mitt. Jeg holder på med shoppestopp for nye klær - så de eneste klærne jeg får kjøpe skal være brukte, og siden tiden har vært så travel her på det siste, så er det blitt til minimalt med loppemarkeder på meg. 
Det var da jeg så denne gamle brudekjolen henge klemt mellom de andre kjolene. Jeg fikk flashback til forrige gang jeg hadde den på meg - der var jeg på Onkel Lauritz i Bergen, jeg hadde oransje lepper, converse og barbert halve hodet, mens resten av håret var kort og platinablondt. Det var i Agyness Deyn-perioden min, og jeg følte meg ganske kul den gangen. 
I forgårs valgte jeg å style kjolen litt annerledes, med stram hestehale, boots og den gamle, brukte skinnjakken min. Følelsen jeg fikk av kjolen var den samme nå som den sommernatten på Onkel Lauritz i Bergen. Jeg føler meg veldig beæret over å kunne ha på en vakker gammel brudekjole, og tenker på hvor glad bruden en gang var, da hun danset natten lang i den. Det er en følelse jeg aldri får av nye klær.

Sneakers - nå med god samvittighet

  • 05.08.2015 - 15:10

Er du en av de mange som er besatt av Sneakers? Da vet du akkurat hva jeg snakker om når jeg nevner Stan Smith. Du synes at jo hvitere jo bedre, og du elsker å kombinere sneakersene dine med denim bukser, crop top og nøytral sminke. Hvis man kan svare ja på disse, er man, etter min mening, en sneakers-jente (eller gutt).

Hva hvis jeg fortalte deg at du nå kan få noen skikkelig kule sneakers, og attpåtil få god samvittighet med på kjøpet?

Vel, det er her Veja kommer inn i bildet.

Siden jeg er en person som ikke kun er veldig opptatt av stil, men også de etiske problemstilligene som det å være en forbruker innebærer, blir det vanskelig for meg å velge kun med øynene. Faktisk er det umulig for meg. Jeg velger like mye med hjertet og den kollektive samvittigheten min, når jeg kjøper nye produkter.

 

Jeg vil så vidt mulig, ikke være med til å støtte slavearbeid, dyremishandling og forurening av miljøet, så derfor holder jeg meg vekke fra å kjøpe ny-produserte trender, der jeg ikke vet hvilken opprinnelse dette plagget/tilbehøret har.

Siden jeg er som jeg er, bruker jeg veldig mye tid på å undersøke hvor jeg kan få fatt på kule produkter, som går hånd i hånd med de etiske retningslinjene jeg har valgt for meg selv og min estetiske sans. Mange ganger er jeg skikkelig irritert over hvor vanskelig det er å finne disse bedre produktene, så jeg tenker at jeg vil prøve å skrive om alle de fantastiske tingene jeg støter på, i min leting etter bæredyktig mote.

Veja er sko som er oppstått på bakgrunn av et ønske om transparente prosesser innenfor produksjon, med et mål om å forene økonomi, sosiale initiativer og miljøet.
Et initiativ og en visjon som foreslår kulturell forandring.

Vel, jeg er fan. Sjekk det bare ut selv - hva synes du?


Takk for denne gang Roskilde

  • 12.07.2015 - 10:39

Paul Mccartney. Legenden. Den humanitære. Jeg vet ikke hvilke krav du har for å se opp til et menneske, men jeg kan ikke se opp til mennesker med mindre de står for noe. Da snakker jeg ikke om å være flink til for eksempel stil, mote, sminke eller andre mer materialistiske evner, men det å stå for noe bra. Stort sett ingen av de store bloggerne i Norge blir beundret av meg. Det er selvfølgelig noen, så som Jenny Skavlan (for alt arbeidet hun gjør for å få oss til å fornye plaggene våre og kjøpe mindre nytt), Sophie Elise sin blogg leser jeg sjeldent, men jeg beundrer det medmenneskelige hun står for, når hun skriver om dyr og dyrerettigheter. En annen i Norge jeg ser opp til er Amanda fra ecointhecity, en hjertevarm beretning om de tingene jeg selv synes er så viktige. Men nei, de andre store bloggerne ser jeg ikke opp til.
Paul Mccartney er en jeg ser virkelig mye opp til. For meg å se han i levende live på Roskilde var ganske magisk. Kjæresten min som er musiker og en stor The Beatles-fan tvang meg i begynnelsen av forholdet vårt til å se en 12 timer lang dokumentar om The Beatles - og siden den gangen har jeg hatt et godt øye til musikken selv. Men Paul Mccartney er for meg mye mer enn et forbilde innenfor musikk. Han er et forbilde for hvordan min ideologiske verden er. Det er han som var med til å starte hele "Meat Free Monday"-bevegelsen og datteren hans er Stella Mccartney - det sier ganske mye i seg selv. Vel, jeg er fan av Paul Mccartney fordi han står for noe godt og kjemper for en bedre verden - det er det forbilder burde være laget av, hvis du spør meg. 

Den siste dagen på Roskilde avsluttet Paul Mccartney festivalen med et fyrverkeri (bokstavelig talt) av en konsert, og å få oppleve The Beatles sangene var et veldig spesielt og bevegende øyeblik. 
Her er bilder fra siste delen av Roskilde:


Om Roskilde og bestisser

  • 11.07.2015 - 10:42

Har dere en bestevenn? - Det håper jeg, for det er noe jeg unner alle mennesker. Min er hun på bildet under. Hun heter Karen og i år feirer vi faktisk 10-års jubileum. Tenk dere det, da. Det er ganske utrolig. Heldig er jeg som har venner som liker de samme tingene som meg, og som tror på og kjemper for de samme tingene som meg. Hvis jeg var dere, ville jeg sørget for at dere en gang i livet drar på Roskilde med vennene deres og opplever den fantastiske stemningen - jeg lover dere hadde hatt lyst til å komme tilbake igjen gang på gang.
Nå begynner jeg å lure på om jeg skal søke om å bli sponset av Roskilde Festivalen for alle de rosende ordene som blir skrevet av meg om dem her på tastaturet, men tviler på søknaden min hadde gått igjennom.
Anyway, nest siste delen av Roskilde-eventyret kommer her;


Roskilde part II

  • 10.07.2015 - 11:59

Første dagen på Roskilde er alltid den villeste. Man har lengtet etter festivalen i et år og forberedt seg cirka like lenge. Dagen derpå er derfor litt hard etter første dagen, men kroppen min klarer de mest utrolige ting på Roskilde.
Personlig vil jeg kalle meg en erfaren Roskildegjenger. Vi sørger alltid for å ha hylleblomstsaft fra Irma med, samt økologiske knekkebrød og bønnepostei. Så sitter vi alle foran teltene om morgenen og kjøler de varme kroppene våre ned med kald, leskende hylleblomstsaft, mens vi snakker om hvilke konserter vi skal se samme dag.
 I helgene hjemme i København pleier jeg å bli skikkelig dårlig dagen derpå bare av å lukte på en øl, men det er som om jeg er psykisk forberedt på å feste på Roskilde, og derfor klarer å nyte dagen derpå uten for mye kjipness. Dog, som jeg skrev i forrige innlegg, ble jeg syk den nestsiste dagen, så kanskje den ikke klarer alt allikevel, selv om jeg er rimelig sikker på at det var et aldri så lite solstikk jeg hadde klart å skaffe meg.
Den andre dagen begynte konsertene, og den konserten jeg husker aller best var Noel Gallagher - skikkelig bra! Og med allsang på de gamle Oasis-låtene, vel; det kan ikke bli mye bedre enn det! :)

 Her er hvertfall andre delen av dejlige Roskilde:


Vegansk Citron Hyldeblomstkage

  • 09.07.2015 - 20:33



Som aspirerende veganer prøver jeg å unngå meieriprodukter. Da hylleblomstene blomstret for fullt her i København, plukket jeg mange sammen med kjæresten min og lagde saft, pluss vi hadde noen ekstra til å kreere min egen hylleblomst-sitronkake! Jeg er veldig stolt av meg selv, for å si det sånn, for det er ikke så ofte jeg baker, og da følger jeg som regel en oppskrift :) Jeg fant en basisoppskrift på en vegansk sandkake hos Månebarnet (en fantastisk veganer-blogg!) og tilpasset oppskriften til hylleblomstene og sitronen. 

Hvis hylleblomstene blomstrer for fullt i Norge (vet de springer ut litt senere der enn her), er det bare å løpe ned og plukke en god del for å begynne på denne kaken, for vel; den tok kaka! :)

Vegansk Sitron-hylleblomst kake:

3-3,5 dl hvetemel

2 dl sukker

2 tsk vaniljesukker

1 tsk natron

1 tsk bakepulver

½ tsk salt

 

1,5-2 dl soyamelk 
0,5-1 dl smaksnøytral olje
ca 1 tsk ekte vanilje ekstrakt, el. korn fra en vaniljestang
2 tsk eddik
Skallet fra 1 sitron + saften fra den

Ca 4-6 skærmer med hylleblomster, ta blomstene av og i den tørre deigen. (husk litt til pynt)

Rør først tørr og våt røre sammen hver for seg og deretter rør de sammen. Hell i en form og bak i 20 min på 180 *C (varmluft), for deretter å skrue ned til 150 grader i ca 10-20 min ekstra. Følg med på kaken jevnlig! :)

Roskilde Festivalen - the love of my life

  • 09.07.2015 - 14:47

For Roskildefolket finnes det et helt eget ord for den tomme følelsen man får når man vender tilbake igjen til sivilisasjonen etter en uke i gledesrus og lykkelige omstendigheter på festivalen. "Roskilde Blues" kalles det, og mens jeg sitter her i sengen min og hører Køben-regnet piske på ruten, kjenner jeg den nostalgiske følelsen som lengter etter forrige ukes lykkelige omstendigheter. Derfor er vel dette en perfekt unnskyldning for å "take a walk down memory lane" og gjenoppleve de gøye stundene ved hjelp av bildene derfra.

Hvis du ikke visste det fra før, så la meg fjerne alle tvil; jeg elsker Roskilde Festivalen! Det finnes ikke et sted på jorden der jeg er like lykkelig som på Roskilde. I år klarte jeg endelig å få bestissene mine til å bo i camp med meg igjen (camp høres kanskje litt harry ut, men jeg forklarer nærmere under), og vi koste oss til de grader. Med hetebølge i Danmark, lite skygge og litt for mye alkohol, ble jeg syk den nest-siste dagen, så det var selvfølgelig en strek i regningen, men heldigvis klarte jeg å stable meg på benene så jeg nådde å se selveste Paul Mccartney (en utrolig opplevelse!), takket være de snille vennene mine og den fine kjæresten min.
Oki, videre til camp-forklaringen. Vi bor nemlig ikke ute på campingområdet med de andre (jeg har gjort det mange ganger og det er veldig gøy, men føler kanskje jeg er blitt litt for gammel/kjedelig til det). Vi bor i noe som heter Get-A-Tent Central, der det er ferdig oppstilte telt til oss når vi kommer, og hele herligheten befinner seg rett bak Orange Scene (den største av scenene som ligger bra plassert i forhold til resten av festivalplassen). Det er til og med ordentlige toaletter og man kan dusje så mye man vil. Egentlig visste jeg ikke om jeg skulle fortelle dette, for føler litt det er min egen lille hemmelighet (sammen med mange mange 1000 andre), men jeg har bestemt meg for lenge siden at det ikke er noe som er så bra at det skal skjules for andre. Hvertfall; jeg anbefaler Get-A-Tent hvis du vil på festival uten å føle man bor på en søppeldynge! :) Etter å ha bladd igjennom bildealbummet mitt ser jeg at den første dagen helt klart var den jeg tok flest bilder (nok fordi musikken ikke var begynt enda), så jeg må dele alle bildene litt opp, sånn at jeg ikke bombarderer dere med festivalopplevelsen min :)

Her er hvertfall første dagen av Roskilde Festivalen - som dere ser er det rimelig mye kjærlighet i luften! <3 :) 



A perfect start to the morning

  • 29.06.2015 - 13:26



Céline sunnies; berries & cherries; peonies <3

Henna i været!

  • 29.06.2015 - 08:25



I går fikk jeg laget en vakker Henna-tatovering! Roskilde er jo årets stilshow, så for meg som lever og ånder for Roskilde-festivalen, er det den perfekte muligheten for å gjøre noe som jeg ikke får gjort så ofte. Det er faktisk min første henna-tatovering! Det var kanskje litt dumt at jeg ikke helt var klar over hvordan en henna-tatovering blir, for jeg ble litt sjokka når jeg så at det var helt rødt under alt det brune/svarte. Men men, selv om den er litt svakere nå, så gleder jeg meg til å flashe den på festivalen! :)

DIY: Fra duk til årets festivalkjole

  • 29.06.2015 - 00:58



For noen år siden kjøpte jeg en blondeduk i en vintage-forretning her i København. Kjæresten min likte den egentlig ikke noe særlig, så den ble gjemt vekk blant så mange andre ting. Det var ikke før jeg tilfeldigvis støtte på den under opprydning at jeg tenkte jeg kunne jo prøve å gi den en ekstra sjanse. Med litt inspirasjon fra Chloé sine fantastiske blondekjoler, fant jeg symaskinen frem og lagde min egen blondekjole av den gamle duken. Nå er jeg kjempefornøyd og gleder meg utrolig mye til at den blir dette årets festivalkjole! Roskilde Festivalen 2015 - her kommer jeg! :)

Hanne T

Velkommen



I am a 27 years old norwegian bon vivant now located in Copenhagen. This is not another fashion blog, but a glimpse into my personal style & my life in Copenhagen, and how I aim and wish for a more sustainable and animal friendly approach towards style, fashion and beauty in general. I hope I can inspire you to be a bit more stylish and environmentally friendly, because how I see it; those are not opposites. Feel free to contact me at hannetoerseth@gmail.com if you have any questions.

Blogg.no reklame

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

hits